Jeg fikk en melding av en av mine følgere som satte mine tanker i sving.
Derfor ønsker jeg gjerne innspill fra dere på også dette.

Hvor hennes barn er redd for hva andre barn tenker om h*n.
Og rett og slett vegrer seg og ikke vil være med på aktiviteter i frykt for kommentarer på vekt, utseende eller at andre skal le og være slemme.
Dette er jo helt forferdelig både for  barnet selv og som foreldre.
Det gjør  vanvittig vondt i mammahjertet at ens eget barn skal slite  og ha det vondt.
Jeg har selv en sønn som har slitt mye på skolen fordi han er litt større enn de andre, sliter psykisk og har vansker faglig.
Men ingen er vi like og vi skal  respektere andre mennesker  slik de er.
Vi har forskjellige fasonger, høyder og farge.
Men vi er jo alle like mye verdt❤
Ingen har rett til å mobbe og være ekle mot de som ikke er like som oss.
Alle er vi fantastiske mennesker ❤
Vi voksne  må gå foran som gode eksempler og rollemodeller for våre barn.
Lære dem at alle er verdifulle og lære dem å respektere hverandre!
Dessverre så er det så altfor mange voksne mennesker som til tider er verre enn barna i å mobbe og slenge dritt.
Bare se i sosiale medier for eksempel.
Hva viser dette barna våre?
Jo det viser at dette er greit.
Men det er det så absolutt ikke???
Vi må lære barna våre  god folkeskikk, at man er snille og gode mot hverandre.
Hjelper de som kanskje ikke har det så bra.
Lære dem at hvis de ser at noen er alene, er usikre, redde, sjenerte, trenger hjelp osv..
At de da går bort til dem og tilbyr hjelp eller å være sammen  med dem i friminuttene på skolen eller være  med dem på diverse aktiviteter slik at de slipper å være alene og at de blir tryggere.
Både på seg selv og omgivelsene.
Samtidig som vi må lære barna våre om godhet og kjærlighet ut til andre, så er det også like viktig å vise dette overfor barna våre.
I mitt eget  tilfelle hvor min sønn har hatt noen vanskelige år på skolen, så har det vært veldig viktig å ta tak i problemene.
Jeg har vært i utallige samtaler med skole og fotball.
Jeg har også i verste fall tatt kontakt direkte med foreldrene og ting har løst seg veldig fint?
Hittil i år har det gått kjempe bra, alle er venner og han er mye gladere og mer fornøyd❤
Han gruer seg ikke lenger for å gå på skolen og gutten min har det bra ❤
Så håper at dette fortsetter.
Men det er så viktig å være åpne  og ta barna våre på alvor.
Snakke med de det gjelder og samtidig bygge opp selvtilliten til barna våre.
Si at de er perfekte slik de er, at de er gode nok❤
Være flinke å gi dem ros, selv for småting!
Fortelle dem daglig og gjerne flere ganger om dagen at du er glad i dem, gi gode klemmer og vise at du bryr deg, er der for dem, støtter dem og tror på dem.
At du gjør alt i din makt for at de skal ha det bra!
Vi som foreldre kan føle oss maktesløse, vi har prøvd alt , vi har gjort alt vi kan for at barna våre skal ha det bra!
Kanskje kommer du til et punkt, hvor du må be om hjelp!
Du skal vite det at det er ingen skam, det er ingen skam å be om hjelp.
Noen ganger så trenger vi voksne hjelp også, hjelp til å se ting i et annet perspektiv, se ting annerledes på hvordan vi kan hjelpe barna våre på best mulig måte.
Hjelp til å se  og løse problemet.
Kanskje er det bare små endringer som skal til.
Men det kan være ting som vi ikke har tenkt på selv, men som kan være nettopp det vi trenger!
Dette er et veldig viktig tema å  snakke om og jeg sporet litt av fra starten, men alt er viktig  å få med seg og snakke om.
Det er ikke bare et kroppspress blant voksne, men også veldig mye blant barn.
Noe som kan skade  våre kjære barn for livet om det ikke blir gjort noe med.
Det må vi sette en stopper for??
Vi må få barna våre til å føle seg verdifulle❤