Det har vært spørsmål om hvorfor jeg ønsker å bli personlig trener og det har jeg lyst til å fortelle dere litt om nå:)

I 2011 fikk jeg konstatert livmorhalskreft,noe som snudde livet mitt opp ned.
På et blunk var livet helt forandret og det kom en tid etter behandling som nesten var tungere å bære enn selve kreften.

Fatiguen tok fullstendig overhånd og kroppen orket ingen verdens ting, alt jeg klarte var å ligge i sengen eller på sofaen.
Jeg kunne se at det lå en sokk på gulvet, jeg visste at jeg måtte plukke den opp og putte den i skittentøyskurven på badet.
Det var lettere sagt enn gjort, det var et evig tiltak som jeg bare ikke fikk meg til å gjøre.
Det kunne ta meg 2 uker før den sokken ble plukket opp, så ille var det faktisk.

i 2014 bestemte jeg meg for at nå var det nok..
Jeg kunne ikke leve slik lenger, ikke for min del og ihvertfall ikke for ungene sin del.
Jeg bestemte meg for å begynne å trene, slik at jeg fikk bygget opp kroppen min igjen.
I starten var det et ork, det var et ork å stå opp og ordne meg.
Det var et ork å gå til gymmet og det var ihvertfall et ork å trene.
Så kom jeg hjem og var helt fullstendig ferdig og sovnet på sofaen.
Slik var det i mange måneder, men så begynte kroppen å respondere.
Plutselig trengte jeg ikke den duppen etterpå og etterhvert klarte jeg jammen meg litt husarbeid også:)
Etterhvert kunne jeg øke treningen, både flere dager i uka og tyngre vekter.
Jeg fikk en aha opplevelse og fant ut at trening var et must for at kroppen min skulle fungere.
Jo tyngre, jo bedre og styrketrening ble min terapi i hverdagen.
Ikke bare fordi jeg kjente at kroppen responderte så bra og jeg elsket å se forandringene det ga meg både fysisk og psykisk, men jeg elsket det også-det var jo kjempe gøy:)

Dette ble også en pådriver på møter med nav og lege, og de så også fort at trening gjorde meg godt og det var første prioritet.
Det ble "min jobb".
Det var min jobb for å få igang kroppen , få den til å fungere og jeg fikk kontroll over min fatigue med jevnlig trening.

Så kom dette med personlig trener inn.
Jeg ønsket også å hjelpe andre med fatigue til å få en bedre livskvalitet.
Jeg hadde jo selv erfart at dette funket.
Det krever mye av deg, men om du ikke gir opp så går det!!!
Det kan ta flere måneder,men det er så verdt det.

Jeg har jo også et brennende ønske om å begynne å jobbe igjen, så med å bli personlig trener kunne jeg hjelpe andre og samtidig ha det til egen vinning for meg selv:)

Nå har dessverre studiene tatt mye lenger tid enn jeg hadde håpet og planlagt.
Jeg er jo nå på andre året!!
Dette fordi jeg har slitt en del både fysisk og psykisk, så det har blitt flere lengre pauser.
Men nå er jeg igang igjen og håper virkelig at jeg kommer i mål og at jeg kan starte å jobbe som pt et par dager i uka ihvertfall.
Men det får tiden vise.:)
Jeg har jo et mål om at når jeg er ferdig med pt studiene så skal jeg videre ta et kurs om fatigue og hvordan trene de med fatigue, for å få et enda større innblikk og kunnskap om det.

For selv om styrke er min greie, så vil ikke det funke for alle og man må gå forsiktig frem selv om jeg ikke gjorde det med meg selv .

Jeg kjøpte jo eget domene til bloggen med en tanke om at denne også skulle funke som en treningsblogg.
At jeg kunne bruke den som mitt varemerke, gi tips og råd til trening sammen med andre personlige ting:)

Så sammen med min x-kjæreste så fikk jeg også laget min egen logo, som jeg ble utrolig fornøyd med:)
Så nå har jeg også fått trykket opp noen eksemplarer med klistremerker og kulepenner med min logo på og syns det ble rå tøft.
Veldig stolt av å kunne vise dere det:)