Jeg leste nylig et innlegg på facebook hvor forskerne nå har kommet ut med at trening hjelper mot depresjon og angst.
Dette er vel igrunn ingen nyhet, ihvertfall ikke for meg.
Dette er noe jeg har visst lenge, nettopp fordi det er noe jeg praktiserer hver dag.
For dere som fulgt meg en stund så vet dere jo at jeg har trent jevnlig siden 2014, etter at jeg måtte ta tak i livet mitt etter livmorhalskreften.
Jeg var sterkt preget av fatigue og orket ikke gjøre noe som helst, jeg bare lå i senga eller på sofaen.
Jeg ønsket ikke et liv som sengeliggende, jeg ønsket å være en oppegående mor og ha det bra med meg selv!
Så da var det bare å ta tak og jeg bestemte  meg for å begynne å trene.
Sakte men sikkert ble jeg bedre og bedre, og i dag fungerer jeg normalt med trening.
Jeg klarer meg gjennom en hel dag uten å måtte sove en til to ganger for å klare resten av dagen.
Jeg står opp og får barna på skolen, jeg drar på trening og hjem for å ta litt husarbeid.
Jeg har kommet meg så langt på vei at jeg studerer til å bli personlig trener som er min store drøm og jeg har fått meg en fantastisk jobb som jeg elsker ❤
Jeg jobber på Family sportsclub i Løten som PT og i resepsjonen der.
Jeg er med på de kurs jeg kan som jobben arrangerer for å lære mest mulig og neste kurs er i november hvor vi  skal være med på et prosjekt som heter fort gjort trening.
Vi var med på dette under Convention  og det var så sykt gøy , så jeg gleder meg innmari til vi får dette hos oss og jeg håper at jeg får lov å være en av de som skal ha gruppetimer i dette❤
Da blir jeg å jobbe i resepsjon, som gruppeinstruktør og PT?
Hva er vel bedre enn å lære alt man kan og være med på alt innen trening, det er rett og slett drømmen❤

Men tilbake til dette med angst og depresjon.
Jeg fikk jo dette i etterkant av behandlingene jeg måtte igjennom og livmorhalskreften.
Jeg er jo et stabeist og jeg skulle ikke høre på mamma som ba meg søke hjelp rett etter livmorhalskreften for å forebygge angsten og depresjonen som hun visste ville komme etter disse behandlingene .
Jeg tok det ikke med ro etter jeg ble skrevet ut fra sykehuset, men jeg gikk rett ut i jobb.
Tok på meg ferier til alle og prøvde vel rett og slett å bare fortrenge hele greia.
Da møtte man jo omsider veggen da!
Og den traff meg ganske så hardt midt i trynet, jeg fikk panikkangst og grein og grein uten å vite hvorfor.
Jeg satt på gulvet og reiv meg i håret og hyperventilerte.
Jeg fikk sosial angst og turte ikke å gå ut av huset, livredd for å møte noen som begynte å snakke til meg.
Måtte jeg på butikken og møtte kjente, så snek jeg  meg mellom reolene slik at de ikke skulle se meg.
Hadde gjerne på meg hette og solbriller slik at de ikke skulle kjenne meg igjen.
Jeg hadde det rett og slett kjempe vondt.
Men jeg satte meg som mål for dagen å dra å trene, jeg dro med meg ei venninne som også hadde angst.
Da var vi to og vi dro sammen og det ble vår terapi for å få en bedre hverdag.
I starten dro vi alltid sammen, ingen av oss turte å dra uten den andre, nå 4 år etter så drar vi alene og trener om den andre ikke kan av ulike grunner?
Jeg trosser meg hver gang / eller nesten hver gang jeg har en dårlig dag.
Utfordrer fryktene mine, har jeg en avtale eller noe jeg egentlig gleder meg veldig til som jeg har meldt meg på som jeg kanskje ikke tør , så presser jeg meg veien.
Som for eksempel da jeg deltok på Toughest.
Jeg har det gjerne kjipt en stund, men siden jeg trosser meg så går det sakte men sikkert over og så får jeg en kjempe opplevelse av det hele og kan være stolt av meg selv fordi jeg klarte det?
Så trening har for meg og så mange andre vært og er terapi❤
Jeg kjenner så mange som bruker trening som terapi/medisin for angst, depresjon, fatigue og andre sykdommer og vi fungerer rett og slett ikke uten trening.
Da blir vi sengeliggende!
Om jeg f eks blir syk og sengeliggende ei uke, så sliter jeg veldig med å komme på trening igjen.
Da slår fatigue og angst inn for fullt , men da er det vanvittig godt å ha gode venner som vet at du trenger å pushes og da er man igang igjen.
Den berømte dørstokkmila er lang og hard, men om du trenger noen å dra med så få med deg en venn eller annen bekjent.
For trening er så vanvittig viktig, ikke bare for å forbedre angst og depresjoner- men også helsa rent generelt!