slike meldinger i hverdagen, betyr så enormt mye <3
Det at mine utfordringer i hverdagen, at jeg deler min hverdag på godt og vondt betyr så mye for andre .
Det å høre at man er en fighter, selv om man absolutt ikke føler seg som en.
Dette er jo min hverdag og det er en vane.
Man er vant med å leve med smerter og mine utfordringer.
Så lærer man seg å ta vare på de gode dagene, de gode stundene <3

Det er så viktig å dele slik hverdagen er, det er så mange som kun deler det positive og de fine minnene i hverdagen.
Mens det kanskje ser helt annerledes ut innenfor husets 4 vegger.
Livet er ikke bare en dans på roser hele tiden og mange av oss sliter mer enn normalen.

Hva får man igjen av å legge seg ned og gi opp?
Absolutt ingenting!

Man må smile, gjøre daglige sysler.
Ta vare på barn, venner, familie eller kjæreste.
Man må se de små gledene i hverdagen.
Man må gjøre det beste ut av enhver situasjon!
Hvis du blir sur, bitter og syns synd på deg selv hele tiden, hvordan har du det inni deg da?
Jo du går å har det dritt absolutt hele tiden...

Det er lov å være sjuk, det er lov å ha det dritt.
Det er lov å ta hviledager for å hente seg inn igjen.
Men vi må reise oss igjen, vi må kjempe videre <3

Vi må støtte oss på hverandre og de gode menneskene rundt oss.
Stå opp, pynt deg og kom deg ut når du kan.
Le og ha det gøy så ofte som du kan <3
Kos deg, om det så er med god mat og en film.
Se det positive fremfor det negative.

Jeg lever med mye smerter og plager.
Jeg har dritt dager, jeg har dager hvor jeg må hvile eller dager hvor jeg bestemmer meg for å hvile for å lade batteriene.
Men jeg reiser meg alltid igjen.
Man må finne det som gir en god energi <3

Barna mine, mamma, venner....

Jeg har trening som er en stor og viktig del av min hverdag!!!
Uten trening blir jeg sengeliggende, så jo mer trening-jo bedre.

Så kommer andre ting- når energien og formen tillater det <3
Er det noe festligheter jeg skal på så må jeg gjerne lade opp et par dager i forveien og et par dager etterpå for å hente meg inn igjen.
Er ikke alltid jeg klarer å ta ting på sparket, men må planlegge det oppi hodet mitt.
Innstille meg på at noe skal skje.

Jeg funker fint med litt smerter og har nok en ganske grei smerte-terskel..
Jeg kan dra på trening med litt magevondt, kvalme eller lett feber.
Ikke lurt, men jeg har gjort det.
Litt smertestillende så funker det fint.

For noen år siden hadde jeg ødelagt ankelen min, jeg klarte egentlig ikke gå på foten.
Men smurte på godt med voltaren eller hva det heter og tok smertestillende og dro på trening.
Hva gjør vel litt markløft med tre dobbelt så stor ankel da?
L.E som eide senteret kom bort til meg og ba om å få se på foten min, selvom jeg prøvde å gjemme det så ble det lagt merke til og jeg fikk egentlig ikke lov å trene før det ble bedre.
Men han kunne jo ikke nekte meg, så da fortsatte jeg bare...
Jeg ble bra igjen, det tok bare noen uker ekstra hehe
Dumt å le det vekk, men poenget er at man lager sin egen dag!
Man kan velge å syns synd på seg selv eller man kan gjøre det beste ut av det.

Jeg kom også en gang til legen hvor det ble tatt crp og slikt av meg, husker ikke helt hva årsaken var til at jeg måtte dit.
Muligens skulle jeg sjekke om jeg hadde urinveisinfeksjon, for jeg var ikke spes dårlig.
Da hadde jeg en crp på nesten 200 mener jeg å huske, så det var veldig høyt.
Legen bare : føler ikke du deg sjuk?
Jeg: nei.....
For i utgangspunktet da skulle jeg hatt ganske høy feber, noe jeg ikke hadde.
Jeg følte meg helt fin, kanskje litt små forkjølet....

Men når migrenen slår inn eller jeg ligger i så sterke magesmerter at jeg ligger i fosterstilling, da er jeg ikke så høy i hatten.
Og jeg blir tvinge til å ta det rolig.
Men da surrer tankene for alt jeg skulle og burde ha gjort.
Og tankene om hvor mislykket jeg er for at jeg ikke får gjort det.
Men da får man surve litt, syns litt synd på seg selv og riste det av seg når man føler seg bedre igjen og fortsette livet <3

Om dette gjør meg til en fighter?
Ja, det gjør kanskje det...

Men det er jo nødvendig for å ha det best mulig, både for min egen del og de rundt meg <3

Derfor må vi tørre å snakke om det, tørre å vise det.
Jeg burde vise mer, men jeg er ikke tøff nok!!!
Jeg bruker filter for å skjule mye....
Eller jeg bruker bilder med tekst, det føles så mye lettere enn å vise det sanne ansiktet...

Men vi er alle bra nok uansett, husk alltid det <3